Utemiljø

Belegningsstein og kantstein

Dette er vårt store fagområde hvor vi har lang og bred erfaring. Belegningsstein er et godt, flott og ikke minst vedlikeholdsfritt alternativ til asfalt. I vårt bildegalleri kan du se mange av våre utførte oppdrag innen belegg og kantstein.

Mur og trapp

Murt trapp, trapp i granitt eller trappeelementer fra lokalt steinbrudd. Alternativene er mange og vi har kunnskapen og erfaringen som skal til for å gi deg den trappen du ønsker.

Beskjæring

Våren – tid til å beskjære busker og trær.

Når snøen smelter og vårsola begynner å varme, er det vanligvis tid for å hente frem saga og beskjæringssaks for så å gå til verks med klipping, kutting, beskjæring av busker og trær i pryd- og frukthager.

Hvorfor beskjærer vi?

De viktigste grunnene til å beskjære våre hageplanter er:

  • Forme klippe hekker, finklippe solitærbusker-/trær
  • Helse fjerne ødelagte og syke deler av plantene
  • Styre veksten beskjæring om sommer bremser veksten, beskjæring om vinter fremmer veksten
  • Beskjæring ved planting
  • Beskjæring for å forme plantene i oppvekstfasen
  • Vedlikehold å opprettholde veksten og blomstring, fjerne gamle greiner og kvister
  • Foryngelse (nedklipping) og uttynning av gamle busker og trær
  • Beskjæring av fruktbærende busker og trær for å heve kvantiteten og kvaliteten

I tillegg finnes det noen spesielle grunner til å svinge saks og sag:

I de siste årene har vi hatt ganske snørike vintre her på Sørlandet. Det førte med seg mange skadede hageplanter grunnet snømassene. Her gjelder det å prøve og redde stumpene.

Mange hageeierne har planter i hagen som de ønsker å beskjære på grunn av at plantene er blitt for store. I utgangspunktet, bortsett fra hekker, er det sånn at disse buskene og trærne er feil plassert. Til alle plasser finnes det planter som vokser akkurat i den størrelsen vi ønsker. Det betyr at et riktig plantevalg sparer oss tid til unødvendig beskjæring år etter år.

Vår hagearkitekt Liv Rose er behjelpelig med planlegging og plantevalg. Det overrasker hvor lite vedlikehold en fagmessig anlagt hage krever.

Når beskjærer vi?

Å beskjære om våren er utvilsomt det vanligste, men likevel langt ifra å være det som alltid er riktig. Svært mange hageplanter trenger beskjæring i de andre årstidene. Om våren har folk veldig lyst til hagearbeid og selvsagt til klipping og beskjæring. Desverre er det noen busker og trær som får bekjentskap med saksa, som egentlig ikke burde ha blitt rørt i det hele tatt.

Et eksempel. Den velkjente Praktgullbusken – Forsythia intermedia –  pleier de fleste å beskjære i samme slengen med alle de andre hagebuskene i vårstarten. Riktig er det likevel å vente med beskjæring til rett etter blomstringen. På denne måten ødelegger man ikke årets blomstring og sørger samtidig for at det blir fine nye greiner med masse blomster neste år.

Hvordan beskjærer vi?

Hvert eneste planteslag trenger sin egen beskjæring. Det er viktig å vite hvilke planter som vokser i hagen og hvordan de bør beskjæres. Det lønner seg å finne ut hva busker og trær krever som behandling. Det hjelper å lage en liten hagekalender for så å planlegge når og hvordan man skal beskjære de enkelte plantene i hagen. En lapp som festes på veggen i hageboden hjelper til å holde seg oppdatert. Viktigst er det å vite hva man skal gjøre med de største plantene i hagen, som oftest kanskje ikke flere enn 15-20 busker og trær. Det er blitt skrevet utallige bøker om hvordan man beskjærer prydbusker, frukttrær, roser osv.

Hvis du har noe spørsmål til dette, er det en fin anledning til å ta en tur til Oveland Planteskole og en prat med Siri eller Inger. I tillegg finner du her alt som trengs av utstyr til beskjæring. Husk at plantene har behov for jordforbedring og gjødsling for å komme i gang etter de har mistet noen ”kroppsdeler”!

Hekker – ‘grønne vegger’

Når kalenderen viser mars og april, står våren for døren. Aviser flommer over av tilbud til hekkplanter og mange hageeiere blir fristet til å ta grep i plantespaden å lage en grønn mur for å hindre innsyn, gjøre det lunere eller for å holde unna bikkja til naboen.

Hvilken type hekk skal jeg ha?

I utgangspunktet finnes det to typer av hekk, frittvoksende hekker og formklippet hekk.

Frittvoksende hekk

Frittvoksende hekker. Her plantes det flere forskjellige busker og lavvoksende trær for å få en hekk som både skjermer mot innsyn og gir stor glede med blomst, duft, kanskje frukt og høstfarge. I hovedsak velger man løvfellende planter. Men det betyr samtidig at støyskjerming og skjerming mot innsyn fungerer dårlig mellom november og mai. Til en frittvoksende hekk trenger du forholdsvis mye plass. Klipper du for mye blir en del av sjarmen av en frittvoksende hekk ødelagt og du mister en del blomst.

Formklippet hekk

Har du ikke minst 150 cm bredde til en frittvoksende hekk så glem det heller og velg en formklippet hekk. Her kan man skille grovt mellom løvfellende og eviggrønne hekk. Til løvfellende hekker blir bøk, angbøk, lind eller liguster mye brukt. Bøk, angbøk eller lind er best for høye, svære hekker og er en pryd rund en gammel gård eller et stort og gammelt Sørlandshus. Liguster eller berbris er bedre egnet til lavere og smalere hekker og passer like fint til moderne og gamle hus. Men husk at disse hekkene har lite eller ingen løv om vinteren som fører til mye innsyn fra nabotomten. Løvfellende hekker bør helst ha to klipp i året men virker mye mer livlig siden de forandrer seg gjennom årstidene.

Men den type hekken som har tatt de norske hagene i storm de siste tiårene er utvilsomt den formklippete eviggrønne hekken. Og slagordet er da ”Thuja Brabant” som finnes nesten i alle reklameannonser av gartnerier og hagesentere for tiden. Denne typen hekker kan man tryggt betegne som ”grønne vegger”. Støyskjerm og vern mot innsyn fungerer året rund og nabogutten og bikkja har det tøfft for å komme seg igjennom. Veldig populær er gran- og furuhekker som er fine men som har det vanskelig å tilgi feil i klipping. Her er barlind et bedre valg som tåler klipping atskillig mye bedre.

Andre alternativer

En enda mer etterspurt hekkplante er utvilsomt Søyletuja i sine forskjellige sorter som ”Brabant” eller ”Smaragd”. ”Brabant” vokser sterkt, er grovere i bladet og blir ikke så tett som ”Smaragd”. Har man litt tid (og litt mer penger) er sistnevnte det beste alternativet. Her får man ”hekken til lathansen” siden man ikke trenger å klippe hekken de første årene i det hele tatt.

Oveland Planteskole har et stort utvalg av planter både til frittvoksende og formklippete hekker. Bare sving innom for å ta en prat med Siri, Torgeir eller Inger. Ikke glem å legge duk og bark under hekken for å hemme ugressveksten og ta med deg fullgjødsel, for planter som blir klippet trenger mer næring.

Vi i Oveland Utemiljø kan selvfølgelig ta oss av hele jobben fra utvalg av den hekkplanten som er best egnet til planting og legging av duk og bark. Bare ring til Reiulf Heen (982 20 054) og få et uforpliktende pristilbud.